A. S. Pushkin skrev 'Povesti pokojnogo Ivana Petrovicha Belkina' i løpet av den kreative høsten i 1830, mens han var under tre måneders karantene for kolera. Denne perioden viste seg å være svært fruktbar for ham, og ifølge hans egne uttalelser, hadde han aldri skrevet slik før. I denne samlingen av historier fremhever Pushkin at prosaen bør være 'enkel, kortfattet og klar', med tanke på at den må stimulere til refleksjoner; ifølge ham er 'glitrende uttrykk uten tanker verdiløse'. Dette nyskapende verket gir en bred fremstilling av det russiske livet, med en dyp menneskelighet. 'Povesti Belkina' er fremdeles ansett som et høydepunkt i Pushkins prosaiske arv den dag i dag.
