Mikhail Jurevich Lermontov, en stor beundrer av folkemusikk og historier, var kjent for sin evne til å gjenfortelle ikke bare eksisterende legender, men også for å skape sine egne unike fortellinger. I sin tid ble han to ganger sendt til Kaukasus, et område som inspirerte ham dypt. Her hentet han impulser fra både russiske epos og østlige tradisjoner, noe som bidro til å forme hans litterære verk. Lermontov ble fascinert av den storslåtte naturen i regionen og de lokale skikkene, samtidig som han ofte følte en dyp følelse av isolasjon fra samfunnet. Denne ambivalente karakteren reflekteres ofte i hovedpersonene i hans verk. I denne boken finner man en samling av hans sagn og dikt, som er en viktig del av den obligatoriske skolepensum, samt et utvalg av hans beste dikt som fremhever hans unike stemme og stil.
