Boris Pasternak (1890-1960) er anerkjent som den nest viktigste russiske nobelprisvinneren etter Ivan Bunin, og hans poesi er en dyp refleksjon av verden i all dens mangfoldighet. Gjennom sine skrevne ord søker han å forstå verdens harmoni og oppnå en følelse av livets fylde. Til tross for kritikken som ofte ble rettet mot ham for hans 'frafall fra livet', forble han en kreativ kraft og en betydelig stemme i sin generasjon. Pasternaks undring over skjønnheten i verden er en av de mest sentrale aspektene ved hans kunstneriske skaperverk. Denne boken inneholder hans gripende dikt samt romanen i vers, 'Spektorskij', som ytterligere belyser hans poetiske geni og hans dype forhold til livets kompleksitet.
