Boken "Eleven Winters of Discontent" tar leseren med på en gripende reise gjennom Schicksalsschläge til 600 000 japanske soldater som ble internert i sovjetiske arbeidsleirer etter andre verdenskrig. I august 1945 tok Sovjetunionen kontroll over den japanske marionettstaten Manchukuo og kolonien Sør-Sakhalin, noe som resulterte i at over 600 000 japanske soldater ble fanget. Disse soldatene ble fraktet til arbeidsleirer over hele Sovjetunionen, men hovedsakelig i Sibir og Fjernøsten. Fangenskapet kom som et sjokk for soldatene, som trodde de ble sendt hjem. I stedet ble de en viktig arbeidskraft for de sovjetiske myndighetene som jobbet med gjenoppbyggingen av landet, samtidig som de også ble brikker i det kalde krigen. Sammen med andre aksjemakter fanger ble de satt til å utføre krevende arbeid, fra gruvedrift og skogsdrift til jordbruk og byggekonstruksjon. Fangene ble regelmessig utsatt for 'reutdanning' som glorifiserte det sovjetiske systemet, oppfordret dem til å støtte det nylig legaliserte japanske kommunistpartiet og til å motstå amerikansk innflytelse ved hjemkomsten til Japan. Av de 600 000 japanske soldatene overlevde omtrent 60 000 ikke de harde forholdene i Sibir.
