Gutten som en gang gjorde livet mitt til et levende helvete, er nå den eneste muligheten for å redde familien min fra å leve på gaten. Jeg skulle ønske han hadde blitt der han har vært i de siste fire årene, lykkelig ute av livet mitt og langt unna vår lille bygdeby. Men i mitt svakeste øyeblikk dukket han opp som en ridder i skinnende rustning – en jeg aldri ønsket eller ba om. Jeg burde ha kjørt ham ned med rullestolen min. Men jeg gjorde det ikke. Jeg satte meg inn i bilen hans. Og nå må jeg se det vakre forbannet fjeset hans hver eneste dag. Og det er mitt verste mareritt. For tingene han sa en gang, kan ikke uoverhøres. Helvetet han utsatte meg for, kan ikke glemmes. Mannen han er nå kan ikke tilgis for gutten han en gang var. Og likevel, jeg ønsker ham.
