Første gang utgitt i 1957, med en mindre oppdatering i 1964, er denne klassiske teksten fortsatt en av de standardverkene som behandler forholdet mellom lege og pasient, særlig innen allmennpraksis. Den nye utgaven gir en oppdatert og beskrivende analyse av dette forholdet, samt praktiske råd om legens muligheter og begrensninger knyttet til involvering med pasienten. I denne utgaven finnes det et nytt forord skrevet av forfatterens sønn, som setter farens arbeid i konteksten av det nye årtusenet. Over hele verden finnes det tusenvis av Balint-grupper og -samfunn som har et stadig voksende antall medlemmer som er ivrige etter å lese verket til sin grunnlegger.
