"Misleading DNA Evidence: A Guide for Scientists, Judges, and Lawyers" tar for seg hvordan feilslutninger kan oppstå i straffesaker som involverer DNA-bevis. Boken forklarer hvilken rolle rettsmedisinske eksperter spiller i hele prosessen, og hvordan dommere og advokater kan utdanne seg selv om de ulike aspektene ved håndtering av DNA-bevis. DNA har blitt ansett som gullstandarden for å plassere en person på åstedet for en forbrytelse, og de siste tiårene har denne kraftige verktøyet for å løse kriminalsaker utviklet seg betydelig. Imidlertid varierer statistikken som analytikere knytter til DNA-bevis, og i enkelte tilfeller kan den statistiske vekten tildelt et match variere kolossalt. Tallene som presenteres for juryer kan ofte overdrive bevisene, noe som kan føre til uskyldige domfellelser. I tillegg til statistikken kan måten bevisene samles inn, lagres og analyseres på også føre til feilaktige domfellelser på grunn av kontaminering. Denne boken tar for seg flere høyprofilerte og omdiskuterte saker for å illustrere disse problemene.
