Hva kan være verre enn å måtte ta en midlertidig jobb i en spooky gammel universitetsby? Det blir raskt klart at det ikke er selve jobben som er skremmende, men hva som befinner seg under leiligheten min. Jeg oppdager at jeg bor rett under en skremmende mothman. Alt jeg ønsker er å komme tilbake til mitt gamle liv, men ting tar en uventet vending. Det viser seg at den mest skremmende tingen ved mothman er hans besettelse av godt laget lamper. Dessuten merker jeg hvor fantastisk han ser ut bakfra under vår felles yogaklasse. Gradvis finner han veien til hjertet mitt, akkurat som en av sine chunky, hjemmestrikkede tepper. Vil jeg klare å riste av meg den glitrende moth-støvet når det er tid for å reise hjem?
