Minnet om militærdiktaturet (1964-1985) i Brasil er fortsatt omstridt nesten 40 år etter gjeninnføringen av demokrati. I løpet av 2000-tallet begynte det å oppstå digitale narrativer som motsatte seg den kritiske hukommelsen knyttet til dette regimet, der tidligere hærkaptein Jair Bolsonaro ble en av de mest fremtredende forkjemperne. I boken 'Digital Memory in Brazil' utforsker Leda Balbino resultatene fra tre casestudier for å avdekke strategiene og praksisene som den brasilianske høyreorienterte regjeringen, under Bolsonaro (2019-2023), anvendte for å konstruere en negasjonistisk digital hukommelse om det brasilianske diktaturet. Sosiale medier spilte en avgjørende rolle både under Bolsonaros valgkamp i 2018 og i hans regjeringstid. Balbino undersøker hvordan denne hukommelsen har blitt formet gjennom sine diskursive prosesser og hvilken innvirkning det digitale mediet har hatt på denne utviklingen. Ved å identifisere en fragmentert og elastisk hukommelse med et politisk formål, som har som mål å fremme en autoritær agenda under dekke av en Kulturkrig, viser 'Digital Memory in Brazil' hvordan Bolsonaros regjering har grepet inn i historiefortellingen om diktaturet.
