Denne boken undersøker den europeiske styringen av nye sikkerhetsteknologier. Fremveksten av teknologier som droner, autonome roboter, kunstig intelligens, samt cyber- og bioteknologier har skapt globale debatter om deres bruk, risikoer og fordeler innen både sivile og sikkerhetsrelaterte områder. Boken tar for seg begrepet 'styring' som en analytisk ramme og verktøy for å studere hvordan nye og emerging sikkerhetsteknologier blir regulert i praksis innenfor Den europeiske union (EU). Den legger vekt på de relasjonelle konfigurasjonene mellom ulike statlige og ikke-statlige aktører. Med henvisning til europeisk styring adresserer den det komplekse samspillet mellom maktforhold, interesser og rammeverk som omgir utviklingen av politikk og strategier for bruken av nye sikkerhetsteknologier. Arbeidet vurderer ulike konseptuelle verktøy for å belyse hvordan forskjellige teknologier er integrert i EUs politiske rammeverk. Hver bidrag identifiserer aktører som er involvert i denne prosessen.
