Hvordan kom de industrialiserte nasjonene i Nord-Amerika og Europa til å bli sett på som de riktige modellene for samfunn i Asia, Afrika og Latin-Amerika etter andre verdenskrig? Hvordan skapte etterkrigsdiskursen rundt utvikling det som i dag omtales som den 'tredje verden'? Og hva vil skje når utviklingsideologien kollapser? I denne boken utforsker Arturo Escobar hvordan utviklingspolitikk ble mekanismer for kontroll, som var like omfattende og effektive som deres koloniale forgjengere. Utviklingsapparatet genererte kategorier som var så sterke at de formet tenkningen til selv dens sporadiske kritikere, samtidig som fattigdom og sult spredte seg. Begrepet 'utvikling' ble ikke engang delvis 'dekonstruktivert' før på 1980-tallet, da nye verktøy for analyse av hvordan den sosiale virkeligheten ble representert, ble anvendt på spesifikke eksempler fra den 'tredje verden'. I denne boken benytter Escobar disse nye teknikkene i en provoserende analyse av utviklingsdiskurs og -praksis, med en avsluttende diskusjon om alternative tilnærminger.
