Fans av de første Hellraiser-filmene kan ha et komplisert forhold til den fjerde filmen, Hellraiser: Bloodline. Mens noen kanskje syntes filmen var interessant og til og med tidvis underholdende, er det ikke til å komme forbi at mange kan ha følt seg forvirret og innsett at noe ikke stemte. Regissørens navn, Alan Smithee, er et pseudonym som ofte brukes på filmer med betydelige produksjons- og postproduksjonsproblemer, både økonomisk og kreativt. Selv om det aldri vil bli utgitt en Director’s Cut av Hellraiser: Bloodline, gir denne boken en dypere innsikt i hva som faktisk var ment å bli oppnådd med filmen.
