Boken "Angel zapadnogo okna" (1927) av Gustav Majrink er et mesterverk innen alkemisk litteratur, beskrevet som det beste som noensinne er skrevet om emnet. Den lar oss dykke inn i en verden av dybde og mystikk, hvor ikke bare den praktiske alkemien, som transformerer mindre edle metaller til gull, blir utforsket, men også det skjulte kunstverket av kongene. Dette kunstverket er i stand til å forvandle mennesket selv, dets mørke, forgjengelige natur, til et evig, lysende, og bevisst os selv. Den sentrale tematikken i Majrinks verk er en hermetisk odyssé om John Dee (1527-1608), en bemerkelsesverdig skikkelse fra renessansen, kjent som et universelt sinn – matematikeren som snakket om det fjerde dimensjon århundrer før Lobatsjewski, lingvisten, kosmografen, alkymisten og astrolog ved hoffet til Elizabeth I. Majrink søker ikke å berike verden med en utopi, men inviterer leseren til å reflektere over det dypere menneskelige forsøket på transcendering.
