I boken 'Enlivenment' presenterer den tyske filosofen Andreas Weber en ny forståelse av den antropocene tidsalderen, der fokuset ligger på gjensidig transformasjon mellom mennesker og natur, snarere enn kontroll over den. Vi har fått høre at vi lever i en tid preget av menneskelig påvirkning, men Weber argumenterer for en alternativ tilnærming til vår relasjon med naturen. Han hevder at det ikke finnes noen dualisme mellom natur og menneske; i stedet deler vi en universell dimensjon av eksistens som han betegner som 'livsfullhet.' I denne konteksten er all subjektivitet intersubjektivitet – vår identitet er vevd sammen med andre. Ved å anerkjenne at alle vesener eksisterer i et felles hus av materie, begjær og fantasi, representerer dette en økonomi av både metabolisk og økonomisk transformasjon, og fremmer en dypere forståelse av hva det betyr å være 'livfull.' Denne nye perspektivet gir oss muligheten til å transcendere opplysningstidens form for tenkning, som ofte fratar den materielle virkeligheten enhver subjektivitet. For å ta dette skrittet fremover hevder Weber at vi må erstatte eksisterende paradigmer.
