I denne artikkelbaserte oppgaven utforsker og analyserer Frida Mannerfelt predikering som en praksis, med særlig fokus på hvordan denne praksisen manifesterer seg i digitale kulturer og rom. Bygget på teoriene til Theodore Schatzki, presenterer hun resultatene fra en tverrfaglig analyse av fire forskjellige case-studier fra svenske protestantiske kirker. Gjennom denne analysen argumenterer Mannerfelt for at den dype relasjonen som ligger til grunn for predikering ikke bare involverer mennesker og tekster, men også materielle arrangementer, noe som ofte blir forsterket i digitale sammenhenger. Til tross for enkelte tilfeller av reduksjon, viser analysen en overordnet økning i interaksjon, forhandling og gjensidig avhengighet. I lys av disse funnene konkluderer Mannerfelt med at predikering i digitale kulturer og rom kjennetegnes ved co-predikering, med klare implikasjoner for fremtidig praksis.
