I boken 'La vita bugiarda degli adulti' tar fortellerstemmen oss med tilbake til barndommens nabolag, der hun blir konfrontert med en skjebnesvanger setning som preger hennes selvbilde: 'Du er veldig stygg.' Denne bemerkningen, hvisket i et tørt, lite rom i foreldrenes hjem i Napoli, blir et utgangspunkt for en dyp utforskning av hvordan familieforhold og samfunnets forventninger former identitet. Gjennom en reise hvor fortid og nåtid flettes sammen, beskriver forfatteren hvordan hun føler seg som en fremmed både i sitt eget liv og i omgivelsene. Boken tar opp temaer som skam, skjønnhet, og søken etter sannhet i en verden fylt av løgner. Den gir et innblikk i et sjelsliv preget av ambivalens og usikkerhet, der ordene som blir sagt og ikke sagt, former en fortelling som strider mot redemptive opplevelser. Elenas stemme er både personlig og universell, og leseren trekkes inn i en kompleks, følelsesmessig reise hvor man stilles overfor spørsmål om hva det vil si å være voksen og å si sannheten.
