I boken "Knights of Christ of Prussia" får vi et fascinerende innblikk i en viktig men ofte oversett del av historien. Her beskrives hvordan hertug Konrad av Mazovia bygde et slott ved Vistula, kjent som Dobrzyń, og ga ressurser til ridderne av Kristus i Preussen, som også fikk en herregård kalt Zcedelitz. I 1228 inngikk ridderne en avtale med hertugen om at de skulle dele likt på det landet de erobret fra hedningene. Denne avtalen er dokumentert i en 13. århundre krønike av Den teutoniske orden, omtalt som Hermann von Salzas rapport om erobringen av Preussen. Men til tross for denne lovende starten, ga ridderne av Kristus raskt fra seg sin autonomi for å bli en del av den teutoniske orden, og fravek dermed de hardt vunne privilegiene og territoriene. Dette reiser spørsmålet om hvorfor, som den teutoniske ordenens krønikeskrivere påsto, ridderne av Kristus ikke var særlig dyktige i krigføring. I en tid preget av utfordringer, var det tydelig at de ikke klarte å tilpasse seg de krevende forholdene i historien, noe som kan forklare hvorfor deres innflytelse ble utvannet.
