Epistelen til galaterne handler om Paulus' misjonsaktiviteter i Galatia, som på den tiden var en romersk provins, nå en del av Tyrkia. Under sin første reise etablerte Paulus menigheter av hedenske kristne som ikke ble pålagt å følge jødiske skikker. Imidlertid førte endringer i policy fra Peter og Jakob til at andre misjonærer besøkte galaterne og skapte forvirring. Paulus' brev er en protest mot denne situasjonen og markerer den første erklæringen av hans apostel-kall. Det er også en irettesettelse av galaterne for å ha avveket fra doktrinen han hadde formidlet, samt en refleksjon over selve doktrinen. Tematikken rundt rettferdiggjørelse ved tro stod nå i sentrum av Paulus' teologi. I denne utgaven oversetter og forklarer professor Dunn den opprinnelige greske teksten. I innledningen drøfter han de selvbiografiske detaljene som Paulus selv gir (og som ikke finnes andre steder), identiteten til galaterne, datoen for epistelen, motstandernes natur, samt han rekonstruerer situasjonen som førte til brevet.
