I den tibetanske Nyingma-tradisjonen er det en vanlig oppfatning at en åpenbaring må være ny og innovativ. Likevel, i motsetning til dette, er det ofte slik at den fortsatte vitaliteten i tekstproduksjon henger mer sammen med friske velsignelser enn med helt ny informasjon. Boken "Dudjom Rinpoche's Vajrakilaya Works" gir for første gang en grundig analyse av nøyaktige kontinuiteter og endringer ved å sammenligne nye og gamle tekster. Den belyser eksempler på opprettelsen og utviklingen av tantriske åpenbaringer, samt videre bearbeidinger i etterfølgende generasjoner. Ved å utvide fokuset til å inkludere materiale fra den bredere religiøse arven og spesifikke linjer av relaterte visjonære lamaer, er denne boken i stand til å identifisere presise sammenhenger og avvik. Dette gir oss muligheten til å besvare spørsmål om hvordan og hvorfor utviklinger skjer. Forfatteren ser ikke bare på de individuelle historiene til de dyktige lamaene som produserer bøkene, men tar også i betraktning den tantriske praksisens rolle. Et viktig bidrag til forståelsen av hvordan tradisjonen har utviklet seg over tid.
