Fantasy-sjangeren har opplevd en modern gjenoppblomstring i filmens verden, mye takket være suksessen til superhelt-narrativer samt de to store fantasy-seriene, «Ringenes Herre» og «Harry Potter». Selv om fantasy ofte blir ansett som ren flukt fra virkeligheten, har både litterære og filmatiske verk som ønsker å bli tatt seriøst av offentligheten, kritikere og akademikere, ofte søkt tilflukt under den eufemistiske betegnelsen magisk realisme. Fram til nylig har det imidlertid vært et generelt fravær av grundige akademiske studier som tar for seg fantasy som sjanger. Denne boken undersøker hvordan musikk og lyder fremhever det fantastiske i film og bidrar til å skape fortellinger innen fantasy-genren. I tillegg til kritikken av at fantasy sjangeren kun er lettsindig underholdning, er det også et annet problem – mangelen på en enkel og entydig definisjon av hva fantasy egentlig er. Den akademiske konsensus synes å være at fantasy fremkaller det magiske i sine narrativer som et middel for å oppnå det som ville være umulig i vår egen virkelighet.
