Boken 'The Development of Scientific Writing' utforsker utviklingen av den vitenskapelige tidsskriftartikkelen som en lingvistisk sjanger, med fokus på dens språklige egenskaper. Den begynner med en vurdering av Chaucers 'Treatise on the Astrolabe', regnet som den første tekniske teksten skrevet på engelsk. Deretter analyseres skrifter av kjente forfattere som Boyle, Power og Hooke fra slutten av det syttende århundre. Etter dette følger en grundig analyse av et tekstkorpus hentet fra 'Philosophical Transactions of the Royal Society', som dekker perioden fra 1700 til 1980. De viktigste språklige egenskapene som undersøkes inkluderer passive former, første person pronomen, nominalisering og tematisk struktur. Gjennom studien av disse språklige trekkene fremkommer et bilde av vitenskapens utvikling, der de fysiske og biologiske vitenskaper kan skilles fra hverandre. De fysiske vitenskapene har en eksperimentell tilnærming fra begynnelsen av denne perioden, mens de biologiske vitenskapene først begynner å anta denne formen mot midten av det nittende århundre, da de fortsatt er observasjonsbaserte. Med overgangen til det tjuende århundre skjer det imidlertid betydelige endringer.
