Språk er både et sosialt distribuert system, som ikke kan forstås av noe enkelt individ, og et individuelt forankret biologisk system. Som sådan er det underlagt gjentakende biologiske og samfunnsmessige press som gjør at det kan fungere og endre seg. "The Language Dynamic" identifiserer en rekke mekanismer som muliggjør språkets meningspotensial, fra fonemet gjennom grammatikk og diskurs, til ideologiske systemer. Disse grunnleggende mekanismene inkluderer: (i) artikulering og stratalitet, der meningsfulle enheter kombineres i kontekst for å danne høyere ordens betydninger som er større enn summen av delene; (ii) redundans, som refererer til det gjensidig forsterkende men samtidig ustabile forholdet mellom lag, som tillater kreativitet og endring; (iii) prospektering, som er den måten talere effektivt og automatisk gjenvinner de syntagmatinske mønstrene som oppstår fra språk som et kontekstualisert system. Ved å gi en integrert fremstilling av sammenhengene mellom disse kjerne mekanismene, gir boken oss mulighet til å forstå kompleksiteten og dynamikken i språkbruk.
