Vi lever i en tid preget av stadig dypere angst. Utstyrt med en mangel på overbevisninger og frigjort fra det som en gang var sikkert, kan vi virke både løsrevet og alene. Verdiene som tidligere ga oss en følelse av fellesskap, har blitt redusert til sitt laveste fellesnevner: frihet er redusert til å bety utnyttelse av vår individualitet, likhet har blitt en tom politisk fraser, og solidaritet er nærmest fraværende. Disse bruddene er verken tilfeldige eller uskyldige. De nye, men ikke så dristige, sosiale mandatene er resultatet av globaliseringens konsekvenser: en fullstendig formørkelse av politisk suverenitet, gradvis svekkelse av nasjonale identiteter, samt en nedbrytning av velferdsstaten. Situasjonen kan karakteriseres som en krise. I dette opplysende bidraget til politikk og sosiologi, tar Constantine Tsoucalas for seg en rekke filosofiske diskurser for å forstå og diagnostisere vår angstfylte, opiat-søkende tidsalder, og antyder at identitet og forskjell har blitt integrert i kapitalens dypeste substans.
