I 'Et Bestiarium samlet av Kari Løvaas' finner vi en samling av forfatterens to kritikerroste essaybøker, 'Skapelsens sukk og klage' (2022) og 'Hjemsøkelser' (2023), som tar leseren med på en dypdykkende reise gjennom tematikk og refleksjoner. Boken er delt inn i to deler, der første del utforsker landskapet som Selma Lagerlöf befolket med sin gripende skikkelse, Keiseren av Portugalia. Løvaas, som selv er mor til en sønn med Downs syndrom, anvender Lagerlöfs narrekonge som en inspirasjonskilde for å drømme om et samfunn basert på tillit fremfor frykt, der menneskedannelse ikke er ensbetydende med sortering og perfeksjonering. I den andre delen går hun videre med sin analyse av syndefallsfortellingen, som former vår oppfatning av menneskets identitet både som skapt og skapende. Her stilles det spørsmål ved om fortellingen om utdrivelse og lengselen etter et bedre sted er spesifikk for mennesker, og hvordan skapninger som ikke kan gjenkjennes som menneskelige, kan oppleve krenkelse. Med en dyp innsikt og en poetisk tilnærming tar Løvaas opp temaer som berører eksistens og identitet i en tid som ofte overser de mest sårbare blant oss.
