I løpet av første verdenskrig og i årene som fulgte, skapte den amerikanske poeten Edwin Arlington Robinson en episk syklus av narrativer i diktform, skrevet i blankvers. Disse verkene er moderne i stil, men trekker også på tidløse, klassiske temaer. Med de tragiske konsekvensene av en verden i krig som bakteppe, begynte Robinson på det som skulle bli en trilogi basert på legendene om Kong Arthur og hans riddere av det runde bord. Den første delen av Robinsons Arthur-syklus, 'Merlin', ble utgitt i 1917. I denne fortellingen er Merlin ikke en magiker slik moderne publikum vanligvis kjenner ham, men en dødelig mann som kjemper med menneskelige erfaringer, som sin kjærlighet til damen Vivian og tanken på en verden som er i ferd med å bli gal. 'Lancelot' fulgte i 1920. I sin kjerne er både 'Merlin' og 'Lancelot' krigsdikt, der stormen som samler seg i 'Merlin' forutsier kaoset og ødeleggelsen i 'Lancelot', som blir fremstilt på en tragisk måte.
