I "Dying is Easier than Loving", den tredje boken i Ottoman Quartet, tar Ahmet Altan leserne med til en tid preget av politiske omveltninger og krig i årene før første verdenskrig. Historien utfolder seg i et strengt autoritært Istanbul på tidlig 1900-tall, der den oppressive atmosfæren skaper uhyggelige paralleller til dagens Tyrkia. Boken åpner opp for et komplekst og lidenskapelig kjærlighetsforhold mellom Nizam, sønnen til Hikmet Bey, og den russiske pianisten Anya. Gjennom dette gripende forholdet undersøker Altan de dype røttene av mannsdominans og den dessverre hyppige volden mot kvinner. Med en litterær stil som forener det episke med det intime, reflekterer han over nasjonal identitet og historiske narrativer, samtidig som han fanger essensen av lengsel, ensomhet og landskapets uendelige betydning.
