Etter sammenbruddet av det vestromerske imperiet opplevde man en nedgang i profesjonelle kavaleristyrker, noe som førte til at infanteriet fikk overtaket i de germanske, etterfølgende 'barbariske' kongedømmene. I den karolingiske og normanniske perioden, fra det 9. til det 11. århundre, ekspanderte kavaleriet gradvis fra en liten, gjenværende aristokratisk elite. Likevel er den påståtte totale dominansen av 'ridderen' i det 12. og 13. århundre betydelig overdrevet, da integrerte taktikker for både kavaleriet og infanteriet nesten alltid var nøkkelen til seieren. Denne boken gir en grundig to-delt behandling av middelalderske taktikker. Gjennom hele perioden opplevde man en konstant utvikling av trening i både individuelle ferdigheter og enhetstaktikker, samt forbedringer i rustninger og våpen, som alle påvirket taktikkene på slagmarken. Boken dekker avgjørende hendelser fra slaget ved Hastings i 1066 til slaget ved Legnano i 1176. Den utforsker også to sentrale slag, Bouvines i 1214 og Pelagonia i 1259, hvor det første eksemplifiserer et totalt sammenbrudd av kavaleritaktikker, mens det sistnevnte står som et imponerende eksempel på suksess.
