«Barnaby Rudge» er Charles Dickens' første historiske roman, skrevet i 1841. Handlingen utspiller seg under de antikatolske opptøyene i 1780, der den virkelige Lord George Gordon, en av lederne for opptøyene, også gjør sin entré i boken. Karakterene i romanen blir dratt inn i den påfølgende lovløsheten som kulminerer i ødeleggelsen av Newgate fengsel — et historisk faktum som er levende skildret i verket. Plottet sentrerer rundt forholdet mellom den katolske Emma og den protestantiske Edward, en dynamikk som kompliseres av drapet på Reuben Haredale, som angivelig er begått av Barnaby, men i virkeligheten er det hans onde far som står bak. Som i mange av Dickens' verker, er den virkelige stjernen i «Barnaby Rudge» imidlertid London selv. Romanen gir en marerittaktig og levende skildring av livet under overflaten i en storby. I «A Tale of Two Cities» ville Dickens senere gjenoppleve sin fascinasjon for mobben i alle dens nyanser, men han overgår aldri den pulserende energien og faren som oppstår i mengdescenene i «Barnaby Rudge». Dessuten har han sjelden skapt en så gripende relasjon som den mellom Barnaby og hans kjære kråke.
