Augustins åndelige selvbiografi er ikke bare et viktig dokument i kristendommens historie, men også et klassisk verk fra Romersk Afrika. Den markerer en betydningsfull periode i den vestlige kulturens utvikling. I «Bekjennelsene» forklarer Augustine hvordan, når og hvorfor han ble den mannen han er i tiden han skriver. Han utforsker de store temaene som senere vil bli undersøkt av mange, som tro, tid, sannhet, identitet og selvforståelse, med en detaljrikdom som er uten sidestykke i antikkens litteratur. Gjennom levende portretter av venner, familie, kolleger og fiender gir «Bekjennelsene» en bemerkelsesverdig ærlig beskrivelse av overgangen fra et liv preget av sanserus og overtro til en genuin åndelig oppvåkning. Resultatet er en gripende fortelling om en manns religiøse reise, som fortsatt påvirker måten vi skriver og oppfører oss på i dag.
