Språket av blomster er like gammelt som språket selv. I de tidligste diktformer ble kjente planter brukt for å representere enkle følelser, ideer eller sinnstilstander som kjærlighet, håp, fortvilelse, troskap, ensomhet, skjønnhet og dødelighet. Gjennom tidene har disse assosiasjonene blitt vevd sammen med mytologi og legender, samt religiøs symbolikk, folketradisjoner og urtemedicine. Allerede på begynnelsen av 1800-tallet hadde 'Blomsterspråket' blitt stadig mer raffinert, spesielt i England og Amerika, der sentimental blomsterbøker som listet opp blomsters betydning og illustrerte dem med vers, var evig populære. 'Everyman Language of Flowers' søker å bevare sjarmen fra de viktorianske forgjengerne sine, men gir samtidig en utvidet, oppdatert og robuster blomsterantologi for det 21. århundre. Den presenterer poesi fra antikkens Hellas til moderne Storbritannia og Amerika, og strekker seg verden rundt fra Cuba til Sør-Korea, Russland til Zimbabwe. Her finner vi Rumi og Rilke som skriver om rosen, Herrick og Louise Glück om liljen; Chaucer, Emily Dickinson og Jon.
