F. Scott Fitzgeralds debutroman, skrevet da han var bare tjuefire år gammel, ble publisert i 1920 og etablerte umiddelbart forfatteren som en fremstående litterær skikkelse i det strålende, men farlige miljøet av 1920-tallets Amerika. Romanen følger Amory Blaine, et bortskjemt barn på jakt etter lykken. Som barn ble han overøst med kjærlighet, og han oppnådde stor suksess på skolen, men til tross for sin velstand er Amorys søken etter andres kjærlighet en reise som kun fører ham tilbake til seg selv. Boken er en kort og intens mesterverk med en interessant religiøs undertone, og den tilbyr også et rørende selvbiografisk perspektiv som forvarsler Fitzgeralds egen skjebne.
