Everything Was Forever, Until It Was No More av Alexei Yurchak

Sovjetisk sosialisme var preget av paradokser som kom til syne gjennom den spesielle erfaringen med systemets sammenbrudd. For innbyggerne i dette systemet virket sammenbruddet både fullstendig uventet og likevel ikke overraskende. I øyeblikket av kollapsen ble det klart at livet i Sovjet alltid hadde fremstått som både evig og stillestående, livlig og sykelig, dystert og fylt med løfter. Selv om disse egenskapene kan synes å være motstridende, viste det seg at de i virkeligheten var gjensidig konstituerende. Boken utforsker paradoksene i sovjetisk liv i perioden kjent som 'sen sosialisme' (1960-1980-tallet) gjennom øynene til den siste sovjetiske generasjonen. Ved å fokusere på de store forandringene som skjedde på 1950-tallet innen diskurs, ideologi, språk og ritualer, følger Alexei Yurchak framveksten av mange uventede betydninger, fellesskap, relasjoner, idealer og streben som disse forandringene muliggjorde. Hans historiske, antropologiske og språklige analyse hviler på rikt kildemateriale.