Ondskap er et begrep som ofte er dårlig forstått. I denne provoserende boka fra 2005 argumenterer professor Arne Johan Vetlesen for at ondskap innebærer å med vilje påføre en annen menneske smerte, mot deres vilje, og forårsake alvorlig og forutsigbar skade. Vetlesen utforsker hvorfor slike ønsker oppstår, og under hvilke omstendigheter de manifesterer seg, samt hvordan de kan bli kanalisert eller utnyttet til kollektiv ondskap. Han hevder at slike udåder, som setter hele grupper opp mot hverandre, springer ut fra en kombinasjon av karakter, situasjon og sosial struktur. Ved å kombinere en filosofisk tilnærming inspirert av Hannah Arendt, en psykologisk tilnærming inspirert av C. Fred Alford, og en sosiologisk tilnærming inspirert av Zygmunt Bauman, illustrerer Vetlesen hvordan gjerningspersoner, ofre og tilskuere er tett knyttet sammen. Boken mye oppmerksomhet mot hvordan ulike aspekter av menneskelig handling blir anerkjent, benektet og projisert av forskjellige aktører, særlig i konteksten av Holocaust og etnisk rensing i det tidligere Jugoslavia.
