Donna Haraway har bemerket at 'våre maskiner er foruroligende livlige, mens vi selv er skremmende inaktive'. Denne observasjonen har gitt en viss aktualitet til temaet innen moderne cyberteori. Det interessante med Haraways uttalelse - som utfordrer den tradisjonelle tenkningen som setter fri vilje mot determinisme og vitalisme mot mekanisme - har imidlertid sjelden blitt grundig behandlet av en teori som har en tendens til å gjenskape nettopp de samme motsetningene. Det vil bli argumentert for at disse teoretiske manglene springer ut fra en motstand mot å forfølge cybernetikk til sine grenser, noe som gjelder både cybernetikere og kulturelle teoretikere. Å avdekke implikasjonene av cybernetikk tar oss til den gotiske flatlinjen. Den gotiske flatlinjen betegner en sone av radikal immanens, og for å teoretisere denne flatlinjen kreves det en ny tilnærming som er forpliktet til å teorisere immanens. Denne avhandlingen omtaler denne tilnærmingen som gotisk materialisme.
