Michael Nymans bok gir en gripende innsikt i den eksperimentelle musikken fra 1950 til 1970. Første gang utgitt i 1974, har verket forblitt en klassiker innenfor en betydningsfull musikalsk tradisjon som utviklet seg parallelt med, og delvis i opposisjon til, den etterkrigsmodernistiske tradisjonen til komponister som Boulez, Berio og Stockhausen. Den mest fremstående eksperimentatoren var John Cage, kjent for sitt legendariske verk '4’ 33’’, som består av fire minutter og tretti tre sekunder med stillhet, utført på ethvert instrument. Slike komposisjoner tar utgangspunkt i konseptuelle idéer fremfor bare rent musikalske elementer, og de utfordrer radikalt etablerte oppfatninger om hva et musikalsk verk egentlig er. Nyman utforsker de revolusjonære holdningene som ble utviklet i forhold til begrepene tid, rom, lyd og ansvaret til komponisten og utøveren. Det var innenfor denne eksperimentelle tradisjonen at frøene til den musikalske minimalismen ble sådd, og boken inneholder referanser til tidlige verk av kjente navn som Reich, Riley, Young og Glass.
