Når Ray besøker sine gamle universitetsvenner, Charlie og Emily, blir han tildelt en spesiell oppgave: å fremstå så hjelpeløs at Charlie fremstår i et bedre lys. Men Ray har sine egne glemte følelser å håndtere. For flere tiår siden pleide han og Emily å lytte til jazz når de var alene, og nå, mens Sarah Vaughan synger gjennom høyttalerne, sliter Ray med å kontrollere alt det som musikken vekker til live. I Kazuo Ishiguros hender transformeres et øyeblikksbilde av hverdagsrealismen til et mesterverk av minne og glemsel.
