Iliaden har gjennom tidene blitt beundret for sin 'høyhet', som Matthew Arnold uttrykte det, men det var de antikke kritikerne som fremhevet dens enargeia, den 'lyse uutholdelige virkeligheten' - et begrep som beskriver når guder stiger ned til jorden ikke forkledd, men i sin sanne form. I 'Memorial' har Alice Oswald klart å hente frem poesien til Iliaden ved å fjerne dens fortelling og i stedet fokusere på Homers utvidede sammenligninger og de korte 'biografiene' til de mange krigsdøde, som i stor grad bare er navn. Hver av dem lever og dør uforglemmelig - og uforgjemt - gjennom Homers blikk. Med sitatet 'Iliaden er et muntlig dikt. Denne oversettelsen presenterer det som et forsøk - i kjølvannet av den trojanske krigen - å huske folks navn og liv uten bruk av skriving,' inviterer Oswald leserne inn i et rom fylt med minner og similer som står side om side; et antikfonisk fremstilling av mennesket i sin verden, i tråd med den muntlige poesien som alltid tilpasser seg et nytt publikum.
