Not Waving but Drowning og andre dikt tar leseren med inn i en verden skapt av Stevie Smith, en poet som sprengte grensene for sin tid. Nick Cave beskriver hennes arbeid som 'muntert, brutalt, vakkert', og Sylvia Plath uttrykte sin avhengighet av Smiths poesi med en oppriktighet som vitner om det sterke inntrykket hennes verk etterlot seg. Smiths stil er preget av en revolusjonær ånd, som Ali Smith karakteriserer som 'vill og intens'. Hennes dikt fanger den anarkistiske sammenhengen mellom komedie og tragedie, og hun undersøker samfunnets konformitet med et blikk fristilt fra sentimentalitet. Hennes evne til å stille de spørsmålene ingen våger å heve stemmen om, gir stemme til de ensomme, de plaget og de fangede sjelene. Hver linje resonnerer med en følelse av ubehagelig ærlighet, og åpner opp for refleksjoner hos oss alle som har opplevd øyeblikk der vi ikke vinker, men drukner. Diktningen hennes krever oppmerksomhet og inviterer til ettertanke, og er en essensiell del av det litterære landskapet.
