For aller første gang utgir Faber et utvalg av Philip Larkins poesi. Denne samlingen trekker på Larkins fire tidligere utgitte diktsamlinger samt hans utrykte dikt. Samlingen er kuratert av Martin Amis, som fremhever Larkins unike evne til å balansere mellom humor og melankoli. 'Mange poeter får oss til å smile; hvor mange poeter får oss til å le - eller, i det mer spesielle uttrykket, 'le høyt' (som om det finnes en annen måte å gjøre det på)? Hvem annen bruker et i hovedsak samtalestil for å oppnå en så variert følelsesmessig effekt? Hvem annen tar oss, så ofte, fra solfylt letthet til velklingende mørke?... Larkin er ofte mer enn minneverdig: han er umiddelbart uforglemmelig,' skriver Amis. Denne boken gir leseren en dypere forståelse av Larkins poetiske univers og hans evne til å fange både det enkle og det komplekse i menneskelig erfaring.