Første gang utgitt i 1948, er "Structural Functions of Harmony" Arnold Schoenbergs siste teoretiske verk som oppsummerer hans endelige tanker om klassisk og romantisk harmoni. Boken begynner med kapitler som gir en oversikt over de grunnleggende prinsippene fra den tidlige Harmoniteorien. I de etterfølgende kapitlene introduseres konseptet 'monotonality', der alle moduleringer til ulike tonearter innen en bevegelse analyseres, ikke i forhold til hverandre, men i lys av deres forhold til én sentral toneart (tonika) som representerer senteret for all harmonisk forandring. Schoenbergs musikalske eksempler spenner fra hele utviklingsseksjoner i klassiske symfonier til analyser av harmoniske forløp i verk av komponister som Strauss, Debussy, Reger, samt hans egne tidlige komposisjoner.
