Boken 'Participatory Heritage' tar for seg hvordan internett har endret måten mennesker organiserer seg uten formelle organisasjoner, spesielt gjennom sosiale medier. Dette har skapt nye utfordringer for kulturarv-institusjoner, inkludert håndtering av opphavsrett, eierskap, foreldreløse verk, tilgang til åpne data om kulturarv, og hvordan informasjon både kan oppfattes som vare og som offentlig domene. Videre drøftes viktigheten av bærekraftig bevaring, holdninger til åpenhet og mange andre relaterte problemstillinger. Gjennom en rekke internasjonale casestudier undersøker boken disse problemene og viser at for at personlig og fellesskapsbasert dokumentasjon og artefakter skal kunne bevares og inkluderes i sosiale og kollektive historier, er det i stor grad nødvendig at enkeltpersoner og samfunnsgrupper får tilgang til den tekniske kunnskapen og infrastrukturen som formelle kulturinstitusjoner kan tilby. Med andre ord, det er et gjensidig behov mellom disse gruppene. Boken er delt inn i tre hovedseksjoner som dykker ned i disse temaene.
