Idrett og fysisk aktivitet spiller en sentral rolle i mange menneskers liv, både på individuelt og samfunnsmessig nivå. Politisk sett betraktes idrett som en viktig aktør i folkehelsearbeidet, og den organiserte idretten utgjør en nøkkelkomponent i frivillighetskulturen. En betydelig andel av barn og unge deltar i organisert idrett i løpet av oppveksten, men denne deltakelsen er påvirket av ulike faktorer som kjønn, alder, etnisitet og funksjonsnivå. Parallelt med dette vokser det frem alternative trenings- og aktivitetsformer som utfordrer den tradisjonelle organiseringen av idrett. Toppidrett har i økende grad blitt et produkt på et marked preget av underholdning og opplevelser. I boken 'Idrettssosiologi' utforskes disse dynamikkene fra et sosiologisk perspektiv. Forfatterne stiller viktige spørsmål som: Hva er meningen og formålet med idrett? Hvordan er idretten strukturert og organisert? Hva medfører profesjonaliseringen, digitaliseringen og teknologiseringen av idretten? Er idrett tilgjengelig for alle, eller bidrar den til å forsterke sosial ulikhet? Boken henvender seg til studenter og lærere innen idrett og samfunnsvitenskap, idrettssosiologi, samt andre knyttede emner. Den gir også verdifulle perspektiver for alle som ønsker en dypere forståelse av den norske idrettsmodellens utvikling og de utfordringene idretten står overfor i dag.
