I flere tiår har styringsdokumenter fremhevet viktigheten av å anerkjenne realkompetanse. Boken tar for seg politiske vilje og tiltak som har som mål å inkludere grupper som innvandrere, flyktninger, arbeidsledige, samt personer som av forskjellige helsemessige årsaker har havnet utenfor det ordinære samfunns- og arbeidslivet. En sentral tanke er at realkompetanse skal gi grunnlag for opptak til høyere utdanning og gi muligheter til fritak, men hvordan dette best kan gjennomføres, er fortsatt uklart. For å kunne anerkjenne realkompetanse, må samfunnet se på både yrkeserfaring og privat kunnskap som likeverdig med formell utdanning og oppnådde studiepoeng. Boken er et bidrag til en bredere forståelse av realkompetansebegrepet, som skal oppfattes som troverdig og relevant i forhold til hva individet faktisk kan, samt hvordan disse ferdighetene kan gi mulighet for uttelling i utdanning, arbeidsliv og frivillige aktiviteter. En korrekt anerkjennelse av realkompetanse er essensiell for å fremme bærekraftig samfunnsutvikling, hvor individet står i sentrum for opplevelsen av sin egen verdi. Gjennom kartlegging, analyse og vurdering av realkompetanse, vil boken styrke argumentasjonen for realkompetansens betydning i arbeidslivet, utdanningssystemet og samfunnet for øvrig.
