Boken 'Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen' av Ørnulf Øyen tar for seg et av de mest grunnleggende prinsippene innen straffeprosessretten: retten til ikke å vitne mot seg selv. Ifølge norsk lov er det fastslått at mistenkte ikke har plikt til å bidra aktivt til egen domfellelse. Øyen analyserer hvordan straffeprosessloven, menneskerettsloven og legalitetsprinsippet danner rammene for dette vernet. I boken blir det stilt sentrale spørsmål knyttet til dette temaet: For det første, gjelder vernet mot selvinkriminering bare retten til å forbli taus, eller omfatter det også andre aspekter? Deretter utforskes hvilke tiltak som kan benyttes av politiet, domstolene eller lovgiver for å motivere en passiv mistenkt til å avgi forklaring. Videre undersøkes beskyttelsen en mistenkt har mot at inkriminerende informasjon fra en tidligere sak kan benyttes mot ham i en pågående straffesak. Til slutt vurderes hvordan slike faktorer kan påvirke bevisvurderingen i rettsprosessen. Dette er en grundig og innsiktsfull fremstilling av viktige juridiske problemstillinger som er essensielle for forståelsen av straffeprosessens rettssikkerhet.
