Boken 'Cabins in Modern Norwegian Literature' utforsker betydningen av hytter og andre midlertidige sesongboliger som viktige symboler i den moderne norske kultur- og litteraturhistorien. Forfatteren tar i bruk Michel Foucaults begrep om 'heterotopi' – et faktisk sted som også fungerer som en slags utopi i den virkelige verden – for å undersøke hvordan hyttene har symbolisert forskjellige ting gjennom ulike tidsperioder. Dette spenner fra opplysningstidens tro på enkelhet og moderasjon, til turismens fremvekst, og videre inn i en tid preget av økende individualisme og fremmedgjøring fra naturen. I løpet av diskusjonen knyttes anerkjente virkelige hytter til en rekke tematiske litterære tekster fra et variert sjangerfelt. Boken vurderer både sentrale kanoniske verk som Camilla Colletts 'Fru Inger til Østeraad', Bjørnstjerne Bjørnsons 'Synnøve Solbakken', Henrik Ibsens 'Når vi døde våkner', og Knut Hamsuns 'Markens Grøde', samt mindre kjente litterære skatter.
