'Tankene i hodet mitt har ennå ikke fått form eller fasong, bare retning, ett bilde fører inn i et annet.' En aldrende kunstner, konfrontert med sin egen dødelighet, setter i gang med sitt siste kunstverk. I kampen for å fullføre prosjektet, i samarbeid med en gåtefull ung fotograf, opplever han at fortid og nåtid flyter sammen. Gjennom skapelsesprosessen og minnene den avdekker, kommer kunstneren til en erkjennelse om hva som betyr mest, og hva han vil etterlate seg når han er borte. Denne hybride og innovative kortromanen er en fiktiv respons på 'The New World', det siste kunstverket av den avdøde kunstneren Alan Smith, som igjen er inspirert av et 1700-talls freskomaleri, Giandomenico Tiepolos 'Il Mondo Nuovo'. Med glitrende, drømmeaktig prosa vever Bruton en historie rundt disse kunstverkene, og oppnår både en dyp utforskning av den kreative prosessen og en tidløs kjærlighetshistorie fortalt på en ny måte.
