I slutten av 80-tallet oppdaget tre selverklærte 'totale freaker' fra Brooklyn kraften i vennskapets søsterskap og fant tilflukt i East Village. Etter endt skolegang signerte The Lunachicks med Blast First Records, hvor de ble tatt under vingen av Kim Gordon og Thurston Moore – men innspillingen gikk ikke helt etter planen. Til tross for dette kjempe de seg inn i en nesten utelukkende mannsdominert punk- og rockeverden gjennom 90-tallet. Deres minneverdige kostymekritikker av populærkulturen var like sterke som lyden fra deres 'Marsha[ll]' forsterkere, og deres feministiske budskap var like varig som mytene som blomstret før internett. De turnerte med band som Marilyn Manson, No Doubt, Rancid og The Offspring. De spilte på Reading Festival sammen med Nirvana og deltok i den testosteron-fylte Warped-turneen to ganger. Fryktet av menn og bejublet av kritikere, klarte The Lunachicks å utfordre sosiale konvensjoner fra Brooklyn til Tokyo, og selv om de overlevde, kom de ikke ut av det uten sår. 'Fallopian Rhapsody' følger deres reise mot å bli et anerkjent band.
