«Ephemera» er en poetisk og drømmeaktig grafisk selvbiografi, som utspiller seg i en hage, en skog og et drivhus. Fortellingen glir mellom en voksen kvinne, hennes tidlige barndomsminner, og den tynne tilstedeværelsen av hennes mor. Som et lyrisk bidrag innen grafisk medisin, utforsker «Ephemera» datterens forsøk på å forstå en forelder som kjemper med psykisk sykdom. Boken er vakkert illustrert med en maleri-inspirert palett av varme, jordnære toner, og den utforsker temaene isolasjon, planter, forvirring, aksept og barndommens tåke. Loewinsohns debutbok er en gripende, meditativ vri på selvbiografien, som tilfører sjangeren en eterisk fusjon av minner og fantasi.
