«Kreftavdelingen» er en semi-autobiografisk roman av den russiske Nobelprisvinneren Aleksandr Solzhenitsyn, satt i en sovjetisk kreftavdeling kort tid etter Stalins død. Verket regnes som et av de store allegoriske mesterverkene i verdenslitteraturen og tilbyr en dypt medfølende studie av mennesker som konfronterer dødelige sykdommer, samtidig som det gir en skarp analyse av det kreftsvulstige sovjetiske politistat. Handlingen finner sted i 1955, to år etter Stalins bortgang, og fokuserer på relasjonene mellom pasientene på en kreftavdeling i et provinsielt sovjetisk sykehus. Hovedpersonen, Oleg Kostoglotov, bærer sterke likhetstrekk med forfatterens egne erfaringer; Solzhenitsyn ble selv pasient på en kreftavdeling på midten av 1950-tallet, etter å ha blitt løslatt fra en arbeidsleir, og han kom seg senere. Pasientene i romanen utgjør et bemerkelsesverdig tverrsnitt av samtiden i Russland, og deres opplevelser setter søkelys på både normale forhold og hvordan disse relasjonene endres under ekstrem belastning.
