Boken "DEAR DICKHEAD" er en av høstens mest omsøkte og anerkjente romaner. Den ble nylig utvalgt som septemberbok i et bibliotekforenings lesesirkel og har fått strålende omtale fra flere respekterte kilder. Den er blant de 24 fiksjonsverkene New York Times anbefaler å lese denne høsten, samt en av Guardian sine beste oversatte romaner. Town & Country også plasserer den på sin liste over must-read bøker for høsten. Med en fortelling som er både gripende og urovekkende, gir "DEAR DICKHEAD" en moderne vri på det kjente temaet om maktspill, sex, feminisme og avhengighet. Karakterene utvikler seg dynamisk gjennom sidene, og boken har fått berømte anmeldelser for sin evne til å portrettere avhengighet på en mesterlig måte, sammenlignet med verk av forfattere som Jean Rhys og Leslie Jamison. Joumana Khatib fra New York Times Book Review beskriver den som en av de beste fremstillingene av avhengighet hun har sett, mens Pamela Druckerman fra Financial Times roser den for dens emosjonelle spenning. Romanen adresserer moderne livssituasjoner med en skarp penn, og presenterer leseren for et samfunn der både klamhet og sårbarhet står i fokus. Gjennom flere skarpe observasjoner og lettsindig ironi, fanger den opp følelsen av å leve i en tid der oppmerksomhet er både en gave og en forbannelse. For lytteren etterlivets merkelige og ofte uprovoserte kommentarer fra sosiale medier, tar bokens innhold et tydelig standpunkt i en tid preget av både tilknytning og isolasjon.
